Værsågod, her har dere et søtt bilde av marshmellows. Fordi det er søndag, og fordi marshmellows er godt.

Money can’t buy you happiness, but it can buy you marshmellows.
Which is kind of the same thing.

Nyt helgens siste dag!

Her burde jeg såklart hatt et veldig flott, imponerende, viktig sitat som har en virkelig mening og kan påvirke måten dere ser livet på. Det har jeg altså da ikke. Jeg har derimot en bøtte med Buffy-sitater. Just for you, my pets.

Buffy: What are you doing here. Five words or less.
Spike: Out. For. A. Walk . . . Bitch.

Buffy: I kill your kind.
Spike: And I bite yours. So how come I don’t wanna bite you? And why am I fightin’ other vampires? I must be a noble vampire. A good guy. On a mission of redemption. I help the hopeless. I’m a vampire with a soul.
Buffy: A vampire with a soul? Oh my god, how lame is that?

Willow: That’s what it was! I mean, why else would she be acting like such a b-i-t-c-h?
Giles: Willow, I think we’re all a little too old to be spelling things out.
Xander: A bitca?

Wesley: Buffy, you will go to the Gleave’s family crypt tonight and fetch the amulet.
Buffy: I will?
Wesley: Are you not used to being given orders?
Buffy: Whenever Giles sends me on a mission, he always says “please.” And afterwards I get a cookie.

Oz: I’m gonna ask you to go out with me tomorrow night. And I’m kinda nervous about it, actually. It’s interesting.
Willow: Oh. Well, if it helps at all, I’m gonna say yes.
Oz: Yeah, it helps. It-it creates a comfort zone. Do you wanna go out with me tomorrow night?
Willow: Oh! I can’t!
Oz: Well, see, I like that you’re unpredictable.

Spike: You’re not friends. You’ll never be friends. You’ll be in love till it kills you both. You’ll fight, and you’ll shag, and you’ll hate each other till it makes you quiver, but you’ll never be friends. Love isn’t brains, children, it’s blood…blood screaming inside you to work its will. I may be love’s bitch, but at least I’m man enough to admit it.

Jeg er en sucker for Buffy-sitater.

Poenget her er at jeg har lest, som du sikkert har skjønt, utrolig mange bøker. En god del av det jeg har lest, og da spesielt som anmelder, kan betegnes som populærfiksjon. Jeg har for eksempel kastet meg på Twilight-bølgen, jeg leste alle Animorphs-bøkene i rekkefølge fra første boken ble gitt ut og helt til serien sluttet, og Artemis Fowl var min favoritthelt fra den litterære verden da jeg fortsatt hadde “-ten” på slutten av alderen min. Jeg har lest sikkert hundre selvhjelpsbøker, slik blir du slank, ta kontroll på eget liv, lær å ta gode bilder (den boka vil jeg forresten ha pengene tilbake for, bildene mine er fortsatt ræva!), The Secret – lista fortsetter i det uendelige. Jeg leser pensumbøker jeg syns er spennende – det pleier forøvrig ikke å henge sammen med det som faktisk er pensum til eksamen, dessverre – sånn som avhandlinger om krisepsykologi og ettervirkninger av katastrofer, litteraturhistorie, Engelsk-bøkene mine har blitt lest flere ganger etter at eksamen var overstått (litt teit akkurat det der, jeg skal innrømme det) og geofag-boka er plutselig veldig spennende – ett år etter at jeg egentlig skulle hatt eksamen i det. Og ut av alle disse bøkene skal jeg liksom velge en favoritt? Umulig. Men jeg liker å utfordre skjebnen, jeg sloss mot det umulige, og har klart å komme fram til noe å presentere dere i alle fall

Jeg har landet på en trilogi jeg liker veldig godt og som jeg føler er flott gjennomført, nemlig Millennium-bøkene av Stieg Larsson. Filmene er gode, bøkene er bedre, så hvis du ikke har lest dem enda kan jeg virkelig anbefale å gjøre det!

(bildet er hentet fra filmplakaten til “Jenta som lekte med ilden”)

Hva er din favorittbok?

Da de første tre sesongene av Buffy ble sendt på norsk tv fra ’97-’99 gikk jeg på barneskolen og var igrunnen mer opptatt av Pokemon-kort, hvilke Buffalo-sko og Miss Sixty-bukser som var kulest (oh the horror!) og hvordan det skulle bli å starte på ungdomsskolen. Jeg var riktignok den stolte eier av en “Buffy the Vampire Slayer” t-skjorte som pappa hadde med seg hjem til meg fra USA, men jeg visste ikke noe mer om Buffy av den grunn. TvNorge tok en sendepause fra ’99-’02, og sendte deretter de siste fire sesongene på rappen fram til 2004. Heller ikke da var jeg særlig interessert i å følge med på en teit serie om vampyrer og demoner, jeg husker jeg syns det var skummelt, at Dawsons Creek var mye mer spennende og at mamma ikke syns Buffy var riktig å se på fordi jeg hadde yngre søsken som også ville se tv på samme tidspunkt :p Moving on.

I vinterferien 2004 var jeg på besøk hos Sørlendingen. Dette var forresten før vi ble kjærester. (To uker før, men hvem teller?) Sørlendingen gikk på HiA på det tidspunktet og hadde ikke vinterferie, så mens han var på skolen satt jeg hjemme i kjellerstua hans og så på filmer. Men filmsamlingen hans var liksom ikke så spennende, det var jo bare masse guttefilmer og ingen romantiske komedier eller Disney-filmer jeg kunne kose meg med. Skrekkfilmer er liksom ikke helt meg. Så da ble det til at jeg starta å se på tv-serier isteden. Rettere sagt Buffy. Jeg så alle syv sesongene den uka, og ble hekta. For dere som nå skal være veldig tekniske så ja, dere har rett – sesong 7 av Buffy kom ikke ut på DVD i Norge før i mai 2004. Sørlendingen hadde bestilt den (og de andre sesongene) fra England, for han er geeky like that ♥ Jeg har egentlig blitt mer og mer hekta på ulike tv-serier siden Sørlendingen og jeg ble sammen, men Buffy er den eneste serien jeg kan se om og om igjen uten å kjede meg. Den er morsom, spennende, skummel (ja, tenk, skummel!), har kreative karakterer og er generellt utrolig fengende. Og har mange kule replikkvekslinger.

Og såklart, verdens heiteste vampyr.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er et voldsomt følelsesmenneske. Det er tydeligvis ikke kurerbart, og jeg får klump i halsen og tårer i øynene av det aller, aller meste: 17. mai-tog, medaljeutdeling i OL, pene sanger (og særlig nasjonalsanger), fine tekster, søte bilder, TV-serier, filmer – ja, som sagt, det aller meste. Love, Actually er såklart en sånn søt film, som rører meg dypt inn i sjela. Jeg sitter og snufser nærmest konstant, fra åpningsscenen på flyplassen til avslutningsscenen (også den på flyplassen!). Og om du lurer på hvor mange ganger ordet “actually” nevnes i filmen, trenger du ikke lete lenger. Jeg vet det nemlig, jeg har talt. Svaret er 22. Hvis jeg kunne velge ut kun en film fra samlingen min som jeg fikk lov til å beholde, er dette filmen. ♥

Det finnes såklart mange andre filmer jeg liker, og flere av dem jeg gjerne ser om og om igjen. Avatar (helst i 3D), Løvenes Konge, Twilight-filmene (værsåsnill, ikke drep meg!), Mamma Mia (flaut), Chocolat, PotC-trilogien, Narnia-filmene og mange flere. Men Love, Actually er og blir favoritten. Hva er din favorittfilm?

Dag 1 – Din favorittsang
Et raskt blikk på lista forteller meg at dette er et av de vanskeligste temaene, i alle fall for min del. Jeg elsker musikk, og har så variert smak at selv Sørlendingen får skallebank av å prøve å holde følge med mine sjangerpreferanser og hvilke sanger jeg liker og ikke liker. Stakkaren har vage erindringer av en stupfull samboer som sitter på gulvet og hylgriner fordi “gitaren gråter, den er så tri-hist” (*snufs*), men alle har vel sterke følelser når det kommer til musikk, så jeg kan umulig være så unormal.

Jeg klarer nok aldri å velge EN favorittsang, smaken min er for variert til det. Jeg liker jo så mye! Men jeg kan jo fortelle hvilke sanger som går igjen oftest på spillelistene mine.

- “Russian Roulette” – Rhianna
- “In the morning” – Razorlight
- “Human” – The Killers
- “When it rains” – Paramore
- “Still got the blues” – Gary Moore (som forøvrig er den sangen gitaren gråter i)
- “Full of grace” – Sarah McLachlan
- “I wish I was a punk rocker” – Sandi Thom
- “Sultans of swing” – Dire Straits
- “Road to hell” – Chris Rea
- “Where is my mind” – Pixies
- “Best of you” – Foo Fighters
- “Hey there Delilah” – The Baseballs (remake)

…og tusen andre sanger, minst! Jeg må være den eneste som syns det er ok å først høre en sang av Maria Mena og så hoppe rett over til Sonata Arctica to sekunder etterpå, men det er nå engang sånn det er.

Hvilken sang er din favorittsang?

Brand manager kan på godt norsk oversettes til reklameansvarlig. “Alle” vet hva en PR-ansvarlig gjør, og gode reklameskapere har evnen til å benytte språk og kreativitet for å skape sterke merker. Vedkommende som er brand manager for The Coca Cola Company har gjort en kjempejobb – såklart sammen med mange andre – for å sørge for at hver gang vi ser denne bølgen vekkes hjernen vår til liv.

På samme måte har the Golden Arches brent seg inn i hukommelsen vår, og alle vet hvilket firma som representeres ved bildet under. Firmaet det gjelder brukte i 2006 mer enn $800 millioner på tradisjonell markedsføring i USA alene.¹

Word of Mouth-markedsføring sprer seg raskt, og Buzzador er et av firmaene som livnærer seg på nettopp dette. Som en av hovedgrunnene til at WoM-marketing er så effektivt nevnes det at mediekanalen er den mest troverdige.² Hvem har vel ikke gått ut og spist på en restaurant de har fått anbefalt av venner, eller kjøpt lik lipgloss som en venninne fordi hun fortalte at leppene hennes virket større etter å ha brukt den? Det å bruke bloggere som markedsføringskanal kan vel knapt kalles en nyhet, selv ikke i Norge. Bloggere som Voe og Ulrikke Lund har reklamert for OnePiece på bloggene sine³, og økomamma Linn skriver stadig vekk om økoprodukter fra bl.a. Small Angels. Sistnevnte har til og med egen anbefalings-kategori på bloggen sin.

Da Lilleborg lanserte Lypsyl Kiss in a Tube for to år siden var bl.a. Nettby en del av reklamekampanjen – man kunne sende hverandre virtuelle kyss, og ved hvert kyss ble produktbilder samt Lypsyl-logo eksponert.⁴ På den tiden abbonerte jeg på Det Nye, og var overlykkelig da jeg fikk gratis lipgloss med bladet. I år har de hatt den tidligere nevnte konkurransen – alt man trenger å gjøre er å skrive et blogginnlegg om lepper (og å pinge bloggen din på denne siden), så er du med i konkurransen. La oss gjøre et lett overslag. Si det er 1000 deltakere i konkurransen – alle 1000 skriver et innlegg om Lypsyl Glossy Minerals. Alle bloggene har ti lesere, totalt har 10 000 mennesker lest noe positivt om produktet. La oss deretter ta utgangspunkt i at alle disse 10 000 anbefaler produktet til to venner (“Leste du om den nye lipglossen på bloggen til Ida Wulff eller?” “Nei?” “Jo, den er bare sååå bra, du MÅ prøve den!”). Vips, så er det 30 000 som har hørt om Lypsyl Glossy Minerals.

Og hva koster denne markedsføringen Lilleborg? Jo, de gir ut 1000 lipglosser gratis (og betaler porto for dem, såklart), pluss at de deler ut tre MacBook Pro-maskiner. Verdien på en maskin er 9900,- så hvis de har betalt markedsverdi for premiene koster de tre maskinene 30 000,-. De designer nettside, betaler Side2/Nettavisen for annonseplass, og sannsynligvis får juryen også en lønn i en eller annen form. Hva er kostnaden på dette i forhold til å spille inn en reklamefilm, sende den på kino og tv i beste sendingstid, og ha annonser i blader? Next to nothing. Men uansett så har det seg sånn at jeg er jente. Og lettpåvirkelig. Og avhengig av lipgloss. Så da jeg gikk forbi kosmetikk-hylla på Ultra måtte jeg ta med meg en Glossy Minerals for å teste den.

Konklusjonen? Den er shiny uten å klebe, den pleier leppene uten at de blir kjempetørre når glossen slites av og fargene er perfekte i kombinasjon med min nordiske vinterhud. Og det slår meg at markedsføringsideen ikke er dum i det hele tatt – jeg hadde aldri prøvd Glossy Minerals hadde jeg ikke lest om konkurransen hos Ida Wulff.

Jeg har egentlig lyst til å bøye meg i støvet for Eli Wahlstrøm, dersom denne ideen var hennes, for produktsalget til Lypsyl går nok neppe ned etter denne kampanjen. Evnen til å forstå hvordan et merke oppnår salg og innflytelse er essensielt innen PR, og det skulle ikke overraske meg om vi får se denne typen reklamestunt fra Lypsyl igjen på et senere tidspunkt. Jeg gleder meg!

Kilder:
[1] Business Weekly
[2] Buzzador for kunder
[3] OnePiece Nyheter
[4] Vellykket lansering uten TV, Imakenews.com

(Dette innlegget er ikke sponset av hverken Coca Cola, McDonalds, Lilleborg eller noen andre. Dessverre. Men kanskje jeg vinner en MacBook?)

- Puss leppene forsiktig med en myk tannbørste, eller bruk en leppe-skrubb fra f.eks. The Body Shop.
- Sørg for at lipglossen eller leppepomaden du bruker ikke inneholder mineraloljer – mineraloljer legger seg utenpå huden og gir et falskt inntrykk av myk hud (eller i dette tilfellet, myke lepper)
- Du har sikkert hørt det før, men tørr hud er et av de første tegnene på at væskebalansen i kroppen er på bærtur. Sørg for å drikke nok vann!
- Et sunt og variert kosthold sørger for å holde kroppen og sinnet i balanse, noe som vil gjenspeiles i hvordan huden og også leppene dine ser ut.
- Finn en lipgloss du liker! Ikke kjøp noe fordi “alle andre sier den er så bra”, finn din egen favoritt. For å få tips til hvilken farge som kler deg (og som gir deg hvitere tenner!), be om hjelp på et parfymeri.
- Og til sist – ikke slikk eller bit for mye på leppene dine, det ødelegger den tynne huden og gjør at de sprekker mye raskere.

Nyt Valentinsdagen!

“Publikum kan nå stemme fram sine favoritter i flere norske medier og på www.gullstikka.no fra kl. 14.00 onsdag 3. februar til onsdag morgen 17. februar. De fire mest populære spillene i hver kategori vil deretter havne blant de nominerte foran selve utdelingen på Rockefeller i Oslo 4. mars klokken 20.00.“

Vi var på fjorårets utdeling på Rockefeller på grunn av Sørlendingens tilknytning til Gamereactor Norge (som forøvrig er norges største – og eneste – spillmagasin), og jeg håper vi får muligheten til å være med på prisutdelingen i år også.